Skip to content

Rock Of Ages London

Det tok en liten stund å få summet seg etter helgeturen til London, men de neste innleggene mine vil dreie seg om turen 🙂

rock of agesEn av de store begivenhetene på London-turen, var musikalen Rock Of Ages. Jeg var i utgangspunktet svært lunken til hele musikal-opplegget, jeg har vært i London flere ganger før også uten å føle noe behov for å gå på musikal. Jeg er ikke noen stor tilhenger av musikktypen som pleier å være gjeldende i musikaler. Men i dette tilfellet er jeg kjempeglad for at mine klubbvenninner overtalte meg til å bli med, og at det ble Rock Of Ages som valget falt på. Snakk om show!!!

Litt om musikalen: Rock Of Ages er på ingen måte ny på musikalfronten, og har gått sin seiersgang i flere byer verden over. Det er også blitt laget film basert på historien i musikalen, med bl.a. Tom Cruise i en av birollene. Rock Of Ages er egentlig en kjærlighetshistorie mellom en wannabe-rockeren Drew på Sunset Strip i Los Angeles, og tilflytteren og wannabe-skuespilleren Sherrie. Mye av historien utspiller seg i baren/nattklubben The Bourbon Room.

Showet ble nylig flyttet til Garrick Theatre, et intimt og koselig teater ikke så langt fra Leicester Square. Vi fikk seter ganske lang framme foran scenen, og følte nesten vi kunne ta på skuespillerne. Det var kjempestemning og knallgod rockemusikk – spesielt fra tiden jeg vokste opp (80-tallet). Sang etter sang brakte fram gamle minner, og humoren i stykket var upåklagelig! Jeg lo så tårene spratt så mange ganger at jeg omtrent ikke hadde sminke igjen etter forestillingen! Spesielt herlig var karakteren Lonny, som også var forteller. I tillegg var det et par-tre stoooooore øyeblikk i stykket, hvor man bare svelget og svelget klumpen i halsen for å unngå å begynne å tute.

Etter forestillingen kom jeg ut med en følelse av å ha vært med på noe stort og unikt – og følte meg superspesiell og heldig som hadde vært der! Og det var ikke uten en liten tanke «crush» på hele besetningen, spesielt den mannlige hovedrolle innehaveren. Ross Hunter fikk rollen som Drew i fjor høst, som sin første hovedrolle i musikal. Han har langt fartstid fra andre musikaler og oppsetninger i London, så han er på ingen måte grønn. Stemmen hans var praktfull til de store, tunge rockeballadene! Jeg må innrømme at da han og «Sherrie» sang «High Enough» (opprinnelig av Damn Yankees), og han var så nær på scenen at jeg nesten følte han så akkurat meg i øynene – ja, da følte jeg meg litt «starstruck» og «han meg» i en liten flashback til idolforelskelsene i tenårene….

Alt i alt var alle skuespillere/sangere/dansere helt perfekte for rollene, og showet hadde en passe løssluppen humor. Jeg ville gått igjen i morgen om jeg hadde hatt sjansen, og jeg kan anbefale den på det varmeste!

Terningkast: 6

Hvis du har lyst til å lytte til sangene i musikalen, finnes det et album på Spotify. Merk at dette er fra 2012, før Ross Hunter kom til som Drew.

signatur

One Comment

  1. Sååå enig. Rock og Ages var bra på alle plan. Tror vi alle var litt starstruck etter opplevelsen. Tror ikke jeg satt i ro i det hele tatt under musikalen. Digger musikken, og allsangfaktoren var også tilstede. Kommer absolutt til å anbefale denne musikalen.

Jeg setter stor pris på din kommentar! Legg inn meldingen din her:

%d bloggere liker dette: