Skip to content

Mine, dine, våre og konfirmasjon

Det er vår og således konfirmasjonstider for de som er i den alderen. 

I vårt moderne samfunn bringer det med seg en del problemstillinger som man sjelden så noe til eller måtte ta stilling til før. Med «mine, dine, våre» barn blir det flere som har en mening om arrangementet, gjesteliste, mat og gaver enn det som føles komfortabelt for mange. Og man risikerer at dagen som skal være en gledens dag for konfirmanten, preges av uenigheter og hårsåre gjester.

Foto: bordkort fra selskapsshop.no

Ta for eksempel dette med gjesteliste. Si at man har en konfirmant hvor de biologiske foreldrene ikke lenger bor sammen, men har etablert seg i nye forhold på hver sin kant, med stesøsken og en utvidet familie. Det er ikke alltid like lett å komme overens med eksen til ens samboer/ektefelle (eller eksen for den saks skyld…), og det blir ekstra utfordrende når man ikke kan sette de til bords med hvem som helst. Noen vil kanskje ikke ha noe med arrangementet å gjøre, ei heller møte opp på festligheter fordi det er betente konflikter i familiene. Uansett er det viktig at ingen av gjestene eller arrangørene mister av syne poenget – at konfirmanten selv får en fin  dag 🙂

Ikke nok med det, men det skaper også en utfordring (vil ikke kalle det et problem) for de som skal gi gaver – eller vurderer det. Skal man f.eks. gi konfirmasjonsgave til stesønn/stedatter til en venn, når man aldri har hilst på barnet en gang? Det er er ikke alltid like lett å spørre foreldrene ut, siden mange føler det er ubehagelig å gjøre det. I et slikt tilfelle ville jeg vel gått for å gi en gave til stebarnet uansett, så lenge man ville gjort det om barnet var min venns eget.

Har du noen gode tips til hvordan løse denne type situasjoner? Hva er ellers normalt å gi slekt, omgangsvenner eller naboer sine konfirmantbarn i gave, i verdi? I nabolaget vårt er det for eksempel etablert en slags norm på at eventuelle gavekort til nabobarn som man har lite med å gjøre, ligger på ca. 200 kr. Kjenner man barnet personlig eller har mye omgang med foreldrene, er det kanskje mer naturlig med noe i størrelsesordenen ca. 500. Atter andre mener at ingenting mindre enn kr. 1000 er nok når det gjelder slekt, men i vår slekt er det ennå ingen som har konfirmert seg så her har jeg ingen referanser selv. Det er blant annet gjort undersøkelser om dette i befolkningen, og konfirmasjonsweb.no har til og med en liten oversikt på sin side over hva som ser ut til å være vanlig å gi.

Vil gjerne høre hva mine lesere har erfaring med i disse spørsmålene – og er det andre diskusjoner dere har opplevd som særlig utfordrende i denne forbindelse? Fyr løs i kommentarfeltet 🙂

 

signatur

Be First to Comment

Jeg setter stor pris på din kommentar! Legg inn meldingen din her:

%d bloggere liker dette: